To marmorsøyler foran en trappeoppgang med en glassheis i midten.
Heisen er fint tilpasset den originale trappen i Høyesteretts hus.
Foto: Ivar Brodey, Statsbygg

Når gammelt møter nytt

Med loven i boks og Riksantikvaren på glid, kombinert med moderne byggetekniske vidunderløsninger som var utenkelige for bare noen få år siden, begynner det å se ut som de fleste kulturminner nå kan gjøres langt på vei tilgjengelige for oss alle.

​​​Den gamle kirka kunne vært perfekt for bryllupet, det historiske hotellet hadde vært et så koselig mål for helgeturen, og den verneverdige kunstkafeen ville vært så interessant å oppleve. Men slike kulturminner stammer fra en tid da universell utforming var en fjern og utenkelig idé, og tradisjonelt har det vært stor motstand mot å tilrettelegge dem for funksjonshemmede. «Det blir jo så stygt!», har man ropt. «Det ødelegger kulturminneverdien!», har man skrevet. Men på visse områder går verden heldigvis framover, og pipa begynner sakte men sikkert å få en litt annen lyd.

En nasjonal strateg​​i

Universell utforming har blitt en snakkis. Regjeringen kaller det en «nasjonal strategi», og den politiske velviljen vokser. Med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i boks er det nå i utgangspunktet krav om å tilrettelegge alle offentlige og private bygg rettet mot allmenheten, også disse gamle og vakre, fredede og verneverdige husene.

Til og med Riksantikvaren er på glid, og avdelingsdirektør Hanna Geiran er klar i sin tale:

- Det er et uttalt mål hos Riksantikvaren at kulturminner skal kunne oppleves av alle, sier hun, og fortsetter:

- Når man skal gjøre kulturminner tilgjengelig for alle, så må alle, også vi i kulturminnevernet, tenke kreativt. Vi har lang erfaring med slike saker, og det er mange gode eksempler på at kulturarven kan brukes av alle.

Moderne vidund​​​erløsninger

Balansegangen mellom universell utforming og kulturminnevern kan derimot være en utfordring i praksis. Men det er her byggteknikkens underverker kommer inn i bildet. Med kreativitet og fantasi skaper vi nye tekniske løsninger som gir muligheter vi ikke hadde for bare noen få år siden. For det er jo ikke lenge siden en heis midt inni Eidsvollsbygningen ville vært ikke bare utenkelig, men umulig. I dag tar vi derimot et tjenerkott, veiver litt med tryllestaven, og simsalabim erstatter vi det med en heissjakt på en både pen og diskret måte.

Mulighetene synes uendelige. I Trondheim installerer man heiser midt inni kirkerommene, og på nesten magisk vis får det til å se ut som om de hører hjemme og alltid har vært der. Andre steder bestemmer man seg like gjerne for å heve hele terrenget rundt byggene, og kvitter seg dermed med hele høydeforskjellen. Eller hva med en løfterampe som gjemmer seg usynlig i marmorgulvet for så å poppe frem når man har bruk for den?

Hvem betaler?​​​​​

Det kan virke som om ingen utfordring er for vanskelig for dagens byggmestere. Men det er selvsagt et «men». Og nok en gang kommer dette «men’et» i form av begrepet «uforholdsmessig dyrt». Loven gir nemlig fritak for kravet om universell utforming hvis det medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten som holder til der. Og slike løsninger er ofte svindyre, alt for dyre for små private virksomheter, som dermed ofte slipper unna.

Men også dette problemet kan løses. Neste gang du klager over trappene på den lokale kunstkafeen, og får som svar at det ville vært uforholdsmessig dyrt å gjøre noe med det, kan du slå i bordet med at det finnes forskjellige tilskuddsordninger som kan hjelpe dem å løse problemet. Et eksempel er Kulturminnefondet, et lavterskeltilbud til private eiere av verneverdige kulturminner, som ifølge underdirektør i fondet, Eli Heirung, ønsker å prioritere universell utforming når de gir støtte til bevaringsprosjekter rettet mot allmennheten. Det er ikke sikkert du kommer noen vei med forslaget, men det er som regel verdt å prøve!

En sekstrinns svart trapp i et rom med steinvegger.

Hvis Eidsvoll kan...​​

Erik Jondell ved Eidsvoll 1814 beskriver en usikkerhet i Statsbyggs prosjektgruppe da de først fikk pålegg av Barne- og likestillingsdepartementet om å gjøre Eidsvollsbygningen tilgjengelig for alle, som en del av restaureringsprosessen fram mot jubileet i 2014. De klødde seg i hodet og lurte fælt på hvordan det skulle være mulig i et så gammelt og flott bygg.

Men etter mye innsats ble en heis plassert inni et kott, passet inn med skohorn for å gjøre 2. etasje tilgjengelig, og adkomst ned til kjelleren ble sikret via en trapp som gjøres om til en løfteplattform. Usikkerheten måtte vike for de byggetekniske løsningene, og Jondell beskriver nå en stolthet over at Eidsvoll 1814 plutselig har blitt kjent for å være godt tilgjengelig for funksjonshemmede.​​​​​

Den samme trappen senket slik at den er en flat løfterampe med rekkverk.

Penger å hente​​

Riksantikvaren kan gi tilskudd til universell utforming, og har universe​​ll tilgjengelighet som kriterium for tildeling av midler for kulturmi​nner som er offentlige eller allment tilgjengelige.

Gjennom Bevaringsprogrammet for bergkunst og Bevaringsprogram for utvalgte arkeologiske kulturminner og kulturmiljø gir Riksantikvaren årlige tilskudd til tilrettelegging av arkeologiske kulturminner for publikumsbesøk. ​​​​​​

Denne artikkelen sto på trykk i Selvsagt nummer 10. Les hele Selvsagt i tilgjengelig PDF-utgave (4 MB).

Skriv ut Tips en venn