Thomas Berman sitter i en bred vinduspost i et grått murhus.
Den beste måten å overbevise myndighetene på, er å lage så gode eksempler at de ikke kan ignoreres, sier Thomas Berman.
Foto: Caroline Ramnæs

Ideen foran inntjeningen

Thomas Berman vil slett ikke anbefale andre å gjøre som Ulobas gründere. De færreste ville nemlig klart det.

​​​​- Å starte ting selv er så vondt og krever mye slit og skaper motstand, så du må i hvert fall være veldig motivert for å gjøre det, sier Thomas Berman. 

Han er daglig leder og medeier i SoCentral, et selskap som driver en nordisk inkubator for samfunnsinnovasjon, hvor de gir råd og støtte til blant annet gründere i sosialt entrepenørskap. SoCentral holder til i Oslos nye hus for kulturopplevelser, kulturutvikling og nytenkning: Sentralen. 

Sentralen har flyttet inn i de gamle lokalene til Christiania Sparebank. Her er det blitt konsertsaler både i hvelvet og forstanderskapssalen, og kreative virksomheter har kontorplasser her. 

​Et vanlig utgangspunkt 

Thomas Berman har tatt plass sammen med Selvsagt i femte etasje, i noe som kan være både kontorlandskap, møteplass og kantine. 

- Det er ikke mange som orker å stå i det å starte opp ting. Det er en livsstil, og du må være klar for å stå i den livsstilen og klar for at det sannsynligvis ikke går så bra. De fleste får det ikke til. 

Mange gjør det likevel. Faktisk beskriver Thomas Berman det som et vanlig utgangspunkt for en gründer at hun eller han enten har et behov eller er svært opptatt av å dekke et behov som andre har. Som vi har vist i intervjuene med Ulobas gründere, var nettopp dette deres utgangspunkt: De hadde selv et assistansebehov og et behov for å gjenvinne styringen over eget liv. 

​Problemet eller pengene i sentrum 

Hvis gründeren lykkes med prosjektet sitt, utvikler prosjektet seg i en av to retninger: 

- Noen er slik som jeg opplever at Uloba er: Problemet er satt i sentrum, og så holder man fast på den kjernen. Og så er det mange som begynner på noe, men som blir tatt av veksten og av investorenes krav til inntjening, og da mister de problemet av syne. 

Thomas Berman nevner sparebankene som et eksempel på det siste. 

- Det var et stort problem i Oslo at mennene gikk ut og drakk opp de lønningsposene de fikk på fredager. Denne banken åpnet som et tiltak for å få folk til å spare penger, og lokalpolitikere stilte opp på dugnad for å holde banken åpen i helgene. Men bankene har mistet ideen om hvorfor de er her. 

​​Noen AS 

Noen har holdt fast på ideen; aksjeselskapet Noen. 

- En kvinne i Steinkjer hadde en far med en demensdiagnose. Hun gikk til kommunen og var frustrert fordi det ikke fantes noe bedre tilbud, sier Thomas Berman. 

- Hun hadde mange forslag til hvordan det kunne gjøres. Alle hun møtte, sa at det bør noen gjøre. Så hun endte med å starte Noen AS, som jobber med å møte demente som mennesker og ikke som pasienter. Hun har nå 35 ansatte og jobber nå med å spre tjenesten nasjonalt og også internasjonalt. 

​​​​Ikke galt å tjene penger 

- Kan du si litt om utfordringene knyttet til å bli trodd på at det er ideen og ikke inntjeningen som driver en? 

- Det kan vi si mye om, smiler Thomas Bermann. 

- Jeg opplever at i en del miljøer er det nesten uglesett å drive med noe som er bra for samfunnet, og som samtidig skal være økonomisk bærekraftig; du skal lide for å hjelpe. Jeg synes det blir tåpelig at vi på den ene siden kan hylle folk som lykkes med å starte en virksomhet som selger godteri til barn, og som tjener 50 millioner kroner på at barn blir fetere, og at vi samtidig kritiserer dem som lager en løsning som gjør at barna blir sunnere. Når de tjener penger, kalles det privatisering. 

Thomas Berman håper å kunne snu samtalen fra hvem vi er til hva vi får til. 

- Jeg har overhodet ikke noe problem med at noen blir søkkrike på å redde verden! Det har mer å si at de pengene du tjener, er tjent på en ordentlig måte, og at virksomheten er transparent. 

​Overbevisende eksempler 

Heldigvis er det god lydisolasjon i glassveggen som skiller oss fra trappoppgangen, for der fremføres en improvisasjon for en bratsj og fire Black & Decker. De som skal bruke bygget, må fremdeles dele plass med dem som bygger det om. Sentralen er ennå i oppstartfasen, mens Uloba altså er 25 år. 

- Uloba er blitt en stor virksomhet, men vi har våre utfordringer – blant annet med å bli sett på som en politisk aktør og ikke bare som en markedsaktør. Hvilke råd vil du gi Uloba på veien videre? 

- Jeg skjønner at det er en krevende øvelse å levere tjenester, utgjøre en forskjell i hverdagen til folk og samtidig målbære saken. Den beste måten å overbevise myndighetene på, er å lage så gode eksempler at de ikke kan ignoreres. Da vil noen politikere ta tak i det og si at «sånn skal vi ha det».​

Denne artikkelen sto på trykk i Selvsagt nummer 10. Les hele Selvsagt i tilgjengelig PDF-utgave (4 MB).

Les intervjuene med Ulobas gründere​:

​​Ulobas første daglige leder

Hun som har det siste ordet​

Ulobas første styreleder​​

Tok livet av "brukeren"

Pioneren Bente Skansgård

Skriv ut Tips en venn