Portrettbilde av Ann Kristin Krokan

En usynlig hånd?

«Jeg vil beskrive det som en usynlig hånd bremser intensjonen med BPA» sa Martin Kolberg, mangeårig stortingspolitiker for Ap, i en debatt nylig.

Han fulgte opp med at raseringen av BPA som foregår i kommunene nå, er helt på tvers av hva Stortinget ønsket og vedtok, og at de nå føler seg maktesløse.

Det gjør vi også, men vi opplever ikke at hånden som ødelegger BPA er usynlig. Den er både tydelig og synlig for den som vil se.

Du husker de tre apene? Den ene holder seg for ørene, den andre for øynene, og den tredje for munnen. Vil ikke høre, vil ikke se, vil ikke fortelle.

Virkemidlene til at funksjonshemmede kan leve likestilte liv, finnes. Forklaringen på hvorfor det likevel ikke skjer, er både enkel og synlig. Men Stortinget, lokalpolitikerne, folk flest, og ikke minst media, vil ikke se, vil ikke høre, vil ikke vite. Og absolutt ikke fortelle.

«Vi får inn eksempler i røysevis», sa Kolberg om BPA-raseringen. Det gjør vi også. Og vi har informert både statsministeren og helseministeren, Helse- og omsorgsdepartementet, en mengde stortingspolitikere, Likestillings- og diskrimineringsombudet og media. Vi har fortalt om krenkelsene, fornedrelsene og kunnskapsmangelen funksjonshemmede møter nå. Vi har beskrevet hvordan kommunene går på tvers av stortingsvedtak og rundskriv. Svaret er at man vil vente på evalueringen av BPA.

Si det til den 16 år gamle jenta som bor på institusjon mot sin vilje. Si det til mannen som vet at han har svært kort tid igjen å leve, men som ikke får BPA fordi han ikke har «et langvarig behov». Si det til 33-åringen som visner bort på et sykehjem hvor han ikke får nødvendig trening. Si det til den 32 år gamle nybakte moren som ble tilbudt plass på sykehjem for seg og babyen, i stedet for BPA. Og si det til mødrene som fratas omsorgen for barna sine i stedet for å få flere timer BPA.

Si det til dem, som du sa det i debatten med oss, Kolberg, at stortingspolitikerne er maktesløse i forhold til bruddene på et enstemmig vedtak dere selv har fattet. «Den usynlige hånden» er ikke usynlig. Den heter kommunalt selvstyre. Lille speil på veggen der – hvem har makta i landet her?

PS: hånden vår er synlig, åpen og strukket ut – for samarbeid og alliansebygging.

Denne kommentaren sto på lederplass i Selvsagt nummer 11, som kom ut i oktober 2016.

Les PDF-utgaven av Selvsagt nummer 11.

Skriv ut Tips en venn