Svarthvittbilde. Fredrik Dahl går oppover en gressbakke og ser ned foran seg.
Her, på Skolejordet, mente Trøgstad kommune at Øystein Dahl skulle bo.
Foto: Geir Dokken

Der ingen ville bo

Ingen utviklingshemmede i Trøgstad ønsket å bo i institusjonen som kommunen planla. Men kommunen snudde ikke før en jurist sa at byggeprosjektet var ulovlig.

​- Det har kostet hundrevis av arbeidstimer og mye nattesøvn. Vi har holdt over 100 møter. Det er en urimelig kamp som har gått på bekostning av familielivet.

Det sier Fredrik Dahl om prosessen som han og andre foreldre i Trøgstad har vært gjennom på vegne av sine utviklingshemmede barn.

Begrenset salgsmulighet​

Siden 2011 har foreldregruppen jobbet for at kommunen skal bygge leiligheter, og så selge dem til de voksne barna deres. Dersom kommunen står som tiltakshaver, kan selv unge uføre kjøpe hver sin rimelige borettslagsleilighet av kommunen. Er Husbanken positiv, kan nemlig kommuner som velger denne løsningen få bankens investeringstilskudd, samt momsfritak fra Skatteetaten. På denne måten er de det gjelder, sikret å bli huseiere, men muligheten deres til å selge boligen på et senere

tidspunkt er begrenset.

Krig m​ot kommunen

I starten syntes Fredrik Dahl at dialogen med kommunen var grei, men i 2013 mener han at foreldregruppen ble utestengt. Etter en anbudsrunde godtok kommunestyreflertallet en intensjonsavtale med en entreprenør som krevde at boligprosjektet ble flyttet fra en skjermet tomt på Grasåsen til Skolejordet. Den nye tomten ligger nært sykehjem og omsorgsboliger for psykisk syke og personer med rusproblemer.

Siden utvidet rådmannen og kommunestyret også prosjektet fra 12 til 24 boenheter, med et svært dagsenter og personalbase i samme bygg.

I møtereferater fra Husbanken framgår det videre at kommunen ønsket å plassere unge med kognitiv funksjonsnedsettelse i samme boligkompleks som eldre, demente og psykisk syke. I Smaalenenes avis framgår det at også rusavhengige er en målgruppe.

- Da ble det full krig, sier Fredrik Dahl.

Uloba engasjerte seg

Rusavhengige og psykisk syke ble fjernet som målgrupper. Men foreldregruppens spørreundersøkelse viste likevel at ingen unge utviklingshemmede i Trøgstad ønsket å bo i en så stor institusjon. Gruppen kontaktet lokalpolitikere, Husbanken og journalister, skrev leserinnlegg, deltok på debattmøter, og lot seg intervjue. Uloba, Norsk forbund for utviklingshemmede og en håndhull kommunestyrerepresentanter fra Krf og Høyre erklærte sin støtte.

Resultatet var magert. Kommunestyret vedtok å utrede  muligheten for å bygge et nytt boligprosjekt med 4-6 boenheter til funksjonshemmede etter at kommunen hadde gjort seg erfaringer med boligkomplekset på Skolejordet. Flere av hovedpersonene ​bor ikke for seg selv, men hjemme hos foreldrene. Flere av foreldrene kjente at kamp mot kommunen og alder svekket helsen. De har ikke like god tid som kommunestyreflertallet i Trøgstad.​

Myhrvold beklager​

Trøgstad-ordføreren beklager at foreldregruppa føler seg lite involvert.


- Hvorfor stoppet dere ikke omsorgsboligprosjektet før dere fant ut at utvidelsen var ulovlig?

- Prosjektet er fremdeles ikke stoppet. Men vi har lagt til en ny fase i prosjektet, nettopp i den erkjennelsen at ikke alle passer der. Kommunestyret vedtok allerede i 2014 å bygge 4-6 boenheter i tillegg til de 24 omsorgsboligene, sier ordfører Ole André Myhrvold.

Han legger til at det ikke er slått fast av en rettslig instans at utvidelsen av byggeprosjektet var ulovlig.

- Hvordan har dere involvert dem som er i målgruppa for omsorgsboligene?

- På flere måter, men det har vært en lang prosess. Nå har foreldregruppa valgt en representant som følger prosjektet tett, og vi planlegger å gjennomføre prosjektet i tråd med Husbankens veileder.​​​

Forsinket gjennomgang​​

Husbanken har ikke hatt kapasitet til å undersøke hvorfor så mange boligprosjekter for utviklingshemmede er over maksgrensen.

Husbankens logo på en murfasade, omkranset av løvverk som sola skinner gjennom.

Etter den økte institusjonsbyggingen med flere enn åtte boenheter ville Husbanken se nærmere på byggeprosjektene.

- Deretter vil vi vurdere om det er behov for å se på hvordan vi praktiserer reglene, sa avdelingsdirektør Are Martin Sauren til Kommunal Rapport i september i fjor.

Nå opplyser han til Selvsagt at et eget prosjekt i Husbanken jobber med problemstillinger knyttet til normalisering og integrering, men arbeidet er ikke ferdigstilt.

- En gjennomgang av prosjekter vi tidligere har gitt tilsagn til vil være en del av kunnskapsgrunnlaget vårt. Vi vil også invitere brukerorganisasjoner og kommuner til dialog rundt disse problemstillingene. Vi har også engasjert en forsker for å bistå oss i arbeidet, sier Are Martin Sauren.​​

Denne artikkelen er satt sammen av tre artikler fra Magasinet Selvsagt nummer 10. Les tilgjengelig PDF-utgave av hele Selvsagt (4 MB).​

Les ogs​​å:

Med utsikt til likkjelleren​

​Driver småbruk med BPA​

Jørn Nilsens råd om boligkjøp​​​

Skriv ut Tips en venn