Ann krisitn krokan, vibeke marøy melstrøm og erna solberg oppstilt for bilde

BPA-varsko til statsministeren

I møte med statsminister Erna Solberg fikk Uloba anledning til å legge fram våre erfaringer med rettighetsfestingen av BPA.

​​- Vi er svært glade for at vi fikk møte Statsministeren, fordi vi synes det var nødvendig å rope et varsko til Regjeringen om hvordan kommunene praktiserer en av Regjeringens fanesaker, nemlig rettighetsfestingen av BPA, sier politisk leder i Uloba – Independent Living Norge, Ann Kristin Krokan, som møtte statsminister Erna Solberg sammen daglig leder Vibeke Marøy Melstrøm.

Bakgrunnen for møtet var at Uloba – Independent Living Norge har avdekket at mange kommuner uthuler intensjonen i BPA på en måte som nærmest undergraver rettighetsfestingen slik Regjeringen har tenkt seg den.

Essensen i BPA er at personen med assistansebehovet skal bestemme hvem som skal assistere seg, til hva, når og hvor. Dessuten er det slått fast at assistentene skal kunne gjøre det man ellers ville gjort selv. Vi føler oss derfor trygge på at regjeringen mente vel med å rettighetsfeste BPA – foreløpig for noen grupper.

BPA er lønnsomt

- Viljen og intensjonen hos regjeringen er god, men den har undervurdert kommunenes motstand. Så lenge rettighetsfestingen verken er fulgt av rundskriv eller forskrift, har kommunene fritt spillerom til kreativ uthuling av BPA, med henvisning til det kommunale selvstyret. Derfor var det svært viktig for oss å få møte statsministeren, sier Ann Kristin Krokan.

Et rundskriv er lovet før jul, men Ulobas bønn til statsministeren var at regjeringen her må fravike prinsippet om kommunalt selvstyre, og legge utformingen av BPA inn i en forskrift som ville binde kommunene mer enn et rundskriv.

- Men jeg forstår ikke hvorfor mange kommuner er så sterkt imot BPA, når det faktisk ikke er dyrere enn tradisjonelle tjenester, utbrøt statsminister Solberg i møtet med Uloba. Og hun setter dermed fingeren spot on. For, som Uloba har slått fast mange ganger, er BPA lønnsomt for kommunene. Vi har uansett rett til tjenester som avlastning, hjemmesykepleie, praktisk bistand osv, og BPA er en mye rimeligere løsning.

Manglende kompetanse

Uloba har BPA-rådgivere over hele landet, som daglig observerer utviklingen. Kunnskapene og erfaringen med BPA er svak i mange kommuner, og da er det lett å ty til synsing og en restriktiv linje, begrunnet i manglende ressurser. 

En del kommuner lager sine egne retningslinjer for BPA, som gjerne er i strid med prinsippene i Stortingsproposisjon 86 L som lå til grunn for rettighetsfestingen, og vi ser at kommunale tjenestekonsesjonsutlysninger for BPA ofte er i utakt både med 86 L og med Norsk Standard for BPA.

Mange kommuner forholder seg ikke til prinsippene om hvem, hva, når og hvor, og heller ikke til rettesnoren i 86 L om hvilke oppgaver assistentene kan/ikke kan utføre.

Mange BPA-søkere får avslag begrunnet med at de faller utenfor retten, selv om man på samme måte som før rettighetsfestingen, godt kan innvilges BPA med et mindre timetall en 25. 

Mange som tidligere har hatt BPA, fratas dessuten nå ordningen, eller det kuttes i timetallet. Uloba hadde derfor samlet et trettitalls typiske saker som vi delte med Statsministeren.​

Kontrollbehov mot frihet

En time BPA koster det samme, enten man befinner seg hjemme eller borte. Likevel sier noen kommuner nei til å ha med assistentene på reise, eller de setter en grense for hvor lenge man kan være utenfor kommunen med sine assistenter. Da handler det ikke om penger, men om et ønske om kontroll.

- Jeg tror at mange av dem som administrerer tjenestene ute i kommunene ikke har forstått hva BPA handler om, sa statsministeren, og fortsatte: - De har ikke skjønt at det handler om frihet og muligheten til å bestemme over sitt eget liv.

Dermed får vi håpe at denne innsikten hos statsministeren og regjeringen i første omgang vil manifestere seg i et tydelig rundskriv, for at kommune-Norge, og ikke minst KS, skal forstå essensen i BPA. 

Skriv ut Tips en venn